Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Visste du at straffen for drap i vikingtiden var en bot på 189 kyr?

 

Vikingtiden var en brutal periode, men vikingene hadde lover som skilte rett fra urett og det var likhet for loven.

De fleste lovbrudd ble løst ættene imellom, og de gikk langt for å løse konfliktene selv og ikke stevne lovbryteren for tinget, som var den siste rettsinstansen. Å stevne noen for tinget var en svært fiendtlig handling som gjerne førte til basketak når den tiltalte skulle fraktes til tinget.

Saksøkeren måtte først fremlegge sin sak for dommerne og deretter måtte den saksøkte føre sitt forsvar. Dommerne bestod av oppnevnte frie menn. Frostatinget i Trønderlag anses for å være et av de eldste tingene i Norge og det er antatt å ha begynt sitt virke på 400-tallet.

Ved lovbrudd var hele ætten til den skyldige også ansvarlige for å rette opp i ugjerningen som hadde skjedd, det var mye ære som sto på spill.

I første omgang forsøkte ættene å rydde opp seg imellom og ved drap var det hovedsakelig bøter eller blodhevn som var konsekvensene. Det endte som regel med blodhevn da ætten til den skyldige gjerne ikke hadde midler til å betale boten eller ved at æren til den forulempede ætten var blitt skadet utover det som kunne godtas. Ved blodhevn ble drapet hevnet ved at den skyldige, eller noen av hans slektninger ble drept (dette forekommer fortsatt på bla. Korsika og Sicilia og kalles vendetta).

Om saken endte på tinget så kunne straffen være bøter, og drapet på en fri mann ville koste slekten til den tiltalte 189 kyr. Den strengeste straffen var å dømme noen til utlegd. Utlegd var et annet ord for fredløs, og personen stod da utenfor samfunnet og det var ulovlig å ha noe med han å gjøre. Hvem som helst kunne drepe han uten straff, dette var en plikt både samfunnet og saksøkeren hadde.

-Rune 

 

 

Tilbake