Til kassen
Totalt: 0

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Norsk nettbutikk | Rask levering fra Norge | Frakt kr 49,- & Gratis over kr 1000,-

Julens historie

21.12.2018

Julen er gjerne mest kjent for oss i dag som en kristen høytid, men hva er egentlig opphavet til denne høytiden? Og feiret vi jul i Norge før kristendommen inntok landet?

Vintersolverv

Mange historikere antar at julen som festtid har hatt sin opprinnelse i vintersolvervet. Dette er et astronomisk fenomen som skjer en gang i året, når Nordpolen har sin største avstand fra solen. På den nordlige halvkule inntreffer dette fenomenet 21. eller 22. desember. Tilsvarende hendelse forekommer også på den sørlige halvkulen, og inntreffer da enten 21. eller 22. juni.  Vintersolverv er den korteste dagen i året, og natten er den lengste natten.

Vintersolverv som høytid

Vi kan se i litterære kilder fra ulike verdensdeler at denne årstiden har blitt feiret og har spilt en viktig rolle i menneskers liv i årtusener.

Vintersolverv i Kina. Vintersolverv kalles "Dongzhi" på kinesisk, og er en tradisjonell høytid som har blitt feiret helt siden starten av Han-dynastiets tid, fra et par hundre år før Kristus. Her var visse matsorter en sentral del av feiringen, og tradisjonen opprettholdes fremdeles i dag.

Vintersolverv i Iran. Akkurat som I Kina, feires vintersolvervet i Iran i moderne tid, og høytiden kalles "Shab-e Yalda". Referanser til denne tidsperioden går også helt tilbake til flere hundre år før Kristus, og i dag feirer man denne med familiemedlemmer hvor man spiser, drikker og gjerne har diktlesing. 

 

Det Norrønne jólablót

Det moderne norske ordet "jul" og den tilhørende høytiden stammer fra jólablót’, som var en offerfeiring (blót=ofring) som i norrøn tid tok sted om vinteren, muligens i begynnelsen av januar. Det er ikke enighet blant historikere om hva man faktisk feiret her. Det har vært foreslått at man feiret solens tilbakekomst (kanskje slik som vi i dag kan uttrykke glede over at 'solen har snudd'), og andre mener at feiringen kan ha vært til ære for fruktbarhetsguden Frøy, eller til ære for de døde. Uansett årsak, så foregikk feiringen ved at man slaktet dyr som svin og muligens geit, og spiste godt. Det ble også drukket øl - som var ansett som en hellig drikk, gitt til mennesket fra gudene.  

 

Overgangen til den kristne julefeiringen i Norge

Den kristne julefeiringen kan ha sitt opphav fra så tidlig som på slutten av 200-tallet, som en tilpasning av kristendommen til romerske tradisjoner for feiring av vinterhøytider. Man kan si at en lignende tilpasningsprosess tok sted i Skandinavia. Kristendommen fikk gradvis fotfeste i Norge i perioden før og etter år 1000, og med dette fikk man også den kristne feiringen, som allerede var godt etablert andre steder i Europa. Det ble bestemt at julefeiringen skulle overta jólablótets sted som den primære vinterhøytiden, og de norrøne tradisjonene som øldrikking og festmåltider skulle nå gjøres til ære for Kristus, og som en feiring av hans fødselsdag.