Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Livets Tre

I forbindelse med vårt populære utvalg av livets tre smykker så har vi skrevet en artikkel om Livets Tre og dens spennende symbolikk i forskjellige kulturer og religioner. 

Treet som metafor og symbol er et tema som man ser i en lang rekke kulturer og trosretninger gjennom menneskets historie. Treet har ofte fått en viktig og sentral betydning, og har blitt assosiert både med liv og død, vekst, fruktbarhet, guddommelighet og det evige. Treet står også ofte for strukturer som henger sammen, og kan inneholde ulike elementer eller karakterer som er vesentlige for mytologien.

 

Noen av treets ulike roller og funksjoner

Guddommelighet

 

Mange tradisjoner har assosiert treet med guder, som for eksempel buddhismen, hvor Bodhi-treet, et stort fikentre, anses for å være stedet hvor Gautama Buddha opplevde sin oppvåkning. Fikentreet er dermed gitt en hellig status av buddhistene. Andre tradisjoner har ansett treet for å være en guddommelig gjenstand i sin egen rett, som for eksempel i hinduismen, hvor treets røtter representerer Brahma (universets skaper), stammen er Vishnu (beskytteren) og treets blader representer Shiva (ødeleggeren). Alle andre guddommer i hinduismen er tilstede ved treets grener. 

 

Opphavsmyter

 

I noen former for mytologi er treet forbundet med verdens eller menneskenes opphav, slik som i noen varianter av persiske opphavsmyter. Her beskrives det første urmennesket som et kjønnsløst vesen som dør, og ut av dets lik vokser en kvinne og en mann. Treets frukter blir deretter til menneskehetens ulike raser. I norrøn mytologi skapes de to første menneskene Ask og Embla fra hver sine trestammer, og i gresk mytologi fødtes skjønnhetsguden Adonis av et myrratre.

Verdensaksen

 

Treet som verdensakse ('axis mundi') går igjen i flere kjente mytologier, hvor treet står i sentrum av universet og knytter sammen himmelen, jorden og underverdenen.  Denne metaforen ser man i en eller annen form både i oldtidens Germania, oldtidens Kina og i vediske India. I tillegg er den en viktig forestilling i flere varianter av sjamanisme, hvor den kalles 'sjamanens tre'.

 

Verdenstreet

 

På lignende måte som ved verdensaksen, representerer verdenstreet kosmos eller jorden i sin helhet i ulike tradisjoner. I nordasiatiske og sibirske mytologier binder verdenstreet denne verden sammen med både oververdenen og underverdenen, og er også et symbol for 'Moder Jord'. I Mesoamerika var verdenstrær tilstede både i mytologier og i visuell symbolikk – i de mayanske ruinene kan man for eksempel se utskjæringer av en rekke ulike varianter av livstreet, som for dem koblet denne verden sammen med underverdenen.

I norrøn mytologi kalles verdenstreet Yggdrasil, og er en ask med grener som brer seg utover verden og oppover mot himmelen. Yggdrasil har tre røtter som strekker seg dypt ned i jorden og holder treet oppe, og i myten er treet bebodd av en rekke ulike dyr.


«Trende rødder
staar tre veie
fra Yggdrasils ask;
Hel dekker én,
anden Hrimthurser,
tredje tidens børn. «



[Fra Den poetiske Edda, Grimnesord, 31]


Livets tre


Livets tre har likheter med verdenstreet. Konseptet er å finne i forskjellige sammenhenger, og det har noen fellestrekk på tvers av de ulike kulturer og mytologier hvor man finner det. Dets symbolikk representerer gjerne evighet, udødelighet, livgivende krefter og menneskets forening med tilværelsen eller det guddommelige. Livstreet ser vi i kunsten fra ulike kulturer, både i oldtidens Egypt, hos babylonerne og hos assyrerne. Vi ser forestillingene i ulike aspekter av kristen kunst, og livets tre er et motiv som ofte finner i middelalderens malerier og smijernskunst.

Betydningen av livets tre for ulike kulturer.

Egypterne

For egypterne var livets tre et symbol som representerte hele tilværelsen og dens utvikling, helt fra tidens opprinnelse. Den ligger som et grunnlag for hele mytologien, hva alle aspekter av den har sitt utspring i treet. Tresymbolet gikk igjen i seremonier, som for eksempel ved kroning av nye konger, og vi kan se en rekke kunstverk fra denne tiden hvor treet tydelig har en sentral betydning.
 

I mesopotamisk religion

Mesopotamia er et landområde som ligger i nåtidens Irak og Syria, som har sett mye menneskelig aktivitet helt siden steinalderen. I tiden fra ca. 3500 før Kristus og i de påfølgende 1800 årene vokste oldtidsrikene Babylonia, Assyria og Sumer seg frem i dette området, og var et sentrum for kulturell aktivitet og utvikling. Vi kan si at Mesopotamia på mange måter har vært en av forgjengerne for vestlig kultur og religioner. De religiøse mytene i området holdt på ulike grunnleggende ideer gjennom denne perioden, og her var livstreet et av de sentrale konseptene i mytologien. Selv om vi i dag ikke vet akkurat hva symbolet stod for i disse tradisjonene, er det tydelig et sentralt emblem, som i det minste ser ut til å assosieres med liv og fruktbarhet. Vi ser livstreet både i kunstverk, bygninger og steinutskjæringer fra denne perioden. 
 

I abrahamittisk religion


Ulike variasjoner av livstreet ser vi både i jødedom, kristendom og islam. I jødisk og kristen tradisjon finner man livstreet i Mosebøkene, og begrepet (som uttales «Etz Chaim» på hebraisk) er også et annet navn for Toraen. Livets tre som beskrevet i Mosebøkene, skiller seg fra kunnskapens tre. I følge tekstene blir begge disse trærne plantet av Gud, hvor livstreet representerer gaven om evig liv til de som er det verdig. Med lydighet overfor Gud, ville de første menneskene Adam og Eva bli gitt retten til å spise fruktene fra livets tre.

Kunnskapens tre symboliserer derimot en absolutt kunnskap om det gode og det onde, som bare Gud selv og ingen andre skulle kunne ha innsikt i. Både Adam og Eva lar seg friste til å spise av kunnskapens tre, og bannlyses dermed fra Edens hage.

I middelalderens kristne mytologi blir livsstreet til et symbol både for Kristus og for korset.

I Koranen beskrives det kun et eneste tre, kalt udødelighetens tre. Dette treet ligner på livets tre som motiv, samtidig som det i Koranen også er det treet som Adam og Eva lar seg friste til å spise av.
 

Kabbalah og moderne okkultisme

Kabbalah er en mystikktradisjon som har sitt opphav i jødedommen, og er basert på tolkninger av den hebraiske bibelen. Her ble det hevdet at det finnes en skjult visdom i tekstene som kan hentes frem ved bestemte avanserte tolkningsmetoder. Kaballah presenterer et sett med esoteriske lærer som omhandler ulike aspekter ved universet, mennesket, eksistensen og en egen, abstrakt forståelse av en guddom. En visuell fremstilling av livets tre får en spesiell betydning i Kabbalah, hvor det fremstilles som en symbolsk representasjon av grunnleggende konsepter (eller emanasjoner), og viser hvilke relasjoner disse alle har til hverandre.

Det kabbalistiske livstreet trekkes senere inn i nyreligiøse trosretninger, hvor det har blitt utviklet videre og blir et helt sentralt element bestående av symboler, og et nettverk av forbindelser (stier) mellom dem. I moderne okkultisk praksis benyttes trestrukturen og emanasjonene som et grunnlag for ritualer som rettes mot selvforståelse og selvutvikling. Her trekker man også inn elementer fra buddhisme og hinduisme som energisentre (chakraer) i tillegg til fra teosofiske menneskesyn, hvor menneskets og naturens guddommelige natur står i fokus.

  

Livets tre i evolusjonsbiologien

 

Treet som visuell fremstilling fikk en ny betydning på 1800-tallet da det ble benyttet til å se for seg hvordan nye arter oppstår fra eksisterende arter. Disse er forbundet med navn som Augustin Augier, Charles Darwin og Ernst Haeckel. Her konstruerte man faktabaserte og teoretiske modeller som forestiller hvordan artene er beslektet med hverandre, og hvordan de kan innordnes i et hierarki. De eldste forgjengere ligger nærmere trestammen, mens de nyeste, ‘yngste’ artene forekommer ytterst på treets grener. Slike modeller har siden blitt oppdatert og tilpasset, etterhvert som det har blitt gjort nye artsfunn og som genetikkfaget har utviklet seg. I dag fungerer ikke stamtreet like godt som modell for all biologisk liv, da genetiske prosesser viser seg å ikke være så enkle og lineære som man først tenkte seg. Når det er sagt er treet som konseptmodell fremdeles nyttig, da det likevel gir oss en intuitiv og oversiktlig forståelse av biologisk liv i sin helhet.

  

Livets tre smykker

 

Livets tre smykker har blitt brukt gjennom hele historien, blant annet i de gamle sivilisasjonene som Egypt, Assyria, Persia og av Kelterne. Den vanligste formen for smykke var da livets tre anheng laget av tre, stein eller bronse festet til en en lærreim. I de siste årene har Livets tre smykker blitt mer og mer populære både på grunn av sin symbolikk og ikke minst for det ekstetiske.  

 

 

Comments System WIDGET PACK

 

Tilbake